Hva skjer under en tannlegeundersøkelse?

En tannlegeundersøkelse kan inndeles i følgende deler

1. Anamnese (sykehistorie)
2. Klinisk undersøkelse (selve undersøkelsen)
3. Puss og rens (fjerning av belegg og tannstein)
4. Oppsummering, veiledning og en tilpasset behandlingsplan

Anamnese - kartlegging av sykehistorie

Denne fasen vil innebære utfylling av helseskjema, for å få innsyn i generell helse, sykdommer, tidligere behandlinger, utfall av disse og medikamentbruk. I tillegg registreres tidligere tannbehandlinger i journalen, i tråd med journalloven, slik at journalen representerer pasienten helt og fullstendig.

Klinisk undersøkelse - vurdering av forhold

Dette er selve undersøkelsen. En god tannlegeundersøkelse vurderer flere områder/problemstillinger både i og utenfor munnhulen. Det vanligste vil være å vurdere 

• forhold utenpå munnhulen (hake, lepper o.l.) 
• slimhinner (innsiden av kinn og lepper, tunge o.l.)
• tannskader (slitasjeskader, pusseskader og syreskader og mer)
• tannsykdommer (tannråte/karies o.l.)
• tannfestet og tannkjøttet (tannkjøttsykdom periodontitt og mer)
• forhold omkring tennene (kjeveledd, tyggemuskler, kjeveben, bihuler o.l.)

For å bedre vurdere forholdene benyttes forskjellig verktøy til jobben. De vanligste vil være å bruke lupebriller, håndspeil, sonde, lommedybdemåler, mikroskop, kamera og røntgenbilder.

Lupebriller

Lupebriller gir forstørrelse av synsområdet slik at alt i munnhulen blir lettere å undersøke. Både små og store skader er lettere å oppdage. Mengde forstørrelsen vil variere fra lupebrille til lupebrille. Ettersom synet reduseres kraftig med årene vil en tannlege som bruker lupebriller være et godt kvalitetstegn på arbeidet vedkommende leverer.

Håndspeil og sonde

Håndspeil og sonde er som hånd i hanske. Med håndspeil får man tilgang til områder som ellers hadde vært vanskelig å se. Og med sonden får man kjent på tannen om det er noen skader eller defekter. I motsetning til hva folk flest tror, er ikke sonden ment å stikke inn på tannen, men til å kjenne overflaten med. Sonden kan være sløv uten at det er noen hindring. 

Lommedybdemåler

En lommedybdemåler er som en bløt sonde. Den benyttes til å både sjekke om tannkjøttet er friskt, og til å måle avstanden fra tannkjøttet til kjevebenet. Blødning ved lett bruk av lommedybdemåler antyder til infeksjon i tannkjøttet, som kan være forårsaket av forskjellige grunner. Dersom måling av avstand viser øket avstand til kjevebenet, kan dette være bekreftelse på tannskade eller tannkjøttsykdom med tap av tannfeste. 

Mikroskop

Ikke alle tannklinikker disponerer mikroskop da innkjøpskostnaden er stor og bruken er krevende. Med forstørrelse som overgår lupebriller godt, er dette den største forstørrelsen tannhelsepersonell vil kunne oppnå. Mikroskop brukes ofte til å utføre mer kompliserte behandlinger, slik som ved operasjoner og rotfyllinger, og mer sjelden til undersøkelser.

Kamera

Som ledd i kvalitet og kommunikasjon benytter vi kamera regelmessig til å informere om funn ved undersøkelsen og til dokumentasjon ved behandlinger. Et bilde taler mer enn 1000 ord og slik opplever vi det også ved bruk av dette verktøyet.

Røntgenbilde

For å bedre kunne se forhold mellom tennene, og under tannkjøttet, benyttes røntgenbilder. Det er flere røntgenteknologi og -metoder som kan benyttes, hvert til sitt eget formål. Under gir vi en kort introduksjon til de vanligste. 

Tannbilde

Til tannbilder brukes mindre sensorer som plasseres i munnhulen. Disse sensorene er tenkt å gi bilder av et mindre område, og er veldig presise i sin fremføring av forholdene. Det er denne type røntgenbilde som benyttes regelmessig ved tannlegeundersøkelser, da disse bildene inneholder mye informasjon.

OPG

OPG er et panorama røntgenbilde som gjengir tenner, kjevebenet, kjeveledd og bihulene. Røntgenbildet benyttes for å få en rask og god oversikt over tannsettet, for å vurdere visdomstenner og forhold omkring tennene. Bildet er mindre presis enn tannbilder, men da det dekker et mye større område med kortere strålingsdose, benyttes det ofte til å få en oversikt.

CBCT

CBCT er også kjent som 3D-røntgen. Teknologien består av å sy sammen mange enkeltstående bilder til et 3D-bilde. Denne type røntgenbilde er den mest presise av metodene nevnt over, men da teknologien innebærer mer stråling enn ved tannbilde og OPG, benyttes metoden kun i de forhold der det er strengt nødvendig.  

Rens og puss

Undersøkelsen avsluttes med å fjerne belegg og tannstein fra tennene. Til dette benyttes tannpuss og verktøy til å fjerne tannstein. Formålet med dette leddet er flere, fra å forebygge ved å fjerne skadelig belegg/tannstein fra tennene, og legge til rette for at god munnhygiene kan oppnås. I noen tilfeller, der det er mye belegg/tannstein, kan det være nødvendig å fjerne belegg og tannstein før den kliniske undersøkelsen, for å bedre kunne se tenner og forhold omkring.

Oppsummering, veiledning og behandlingsplan

Tannlegeundersøkelsen avsluttes med å informere om og oppsummere funn fra den kliniske undersøkelsen. Dersom det er behov for det, gis forebyggende informasjon og veiledning slik at tiltak kan iverksettes og utvikling av sykdom forebygges. 

Om det er behov for behandling, utarbeides en behandlingsplan sammen med pasienten, der pasientens behov og ønsker ivaretas.

Les mer om Tannlegeundersøkelse her