Periodontitt og periodontittbehandling

Hva er periodontitt? - Årsaker og utvikling av Periodontitt

Utover dagen, i tråd med inntak av mat og drikke, vil bakterier og matrester feste seg til tannen og danne et belegg som kalles plakk. 

Plakk er som hjem for bakterier, og her vil de kunne trives og overleve så lenge de får tilgang til næring. Ved inntak av mer mat, og til dels drikke, vil noe av plakken kunne skrapes av mekanisk og til tider fjernes helt også. Ofte vil derimot belegget som ligger nærmest tannkjøttet forbli upåvirket.  

Risikofaktorer

Utviklingen av sykdommen periodontitt vil kunne påvirkes av flere faktorer, enten direkte eller indirekte. Slike faktorer kalles risikofaktorer. Noen av disse vil påvirke hvordan kroppen reagerer på bakteriene, andre vil kunne føre til endringer ved tannkjøttet som gjør renhold og hygiene vanskelig å opprettholde. På samme måte som faktorer vil kunne påvirke forløpet til sykdommen periodontitt, vil tannkjøttsykdommen også kunne påvirke kroppen og den generelle helsetilstanden. 

Noen risikofaktorer verdt å nevne er:

• Røyking / tobakk
• Diabetes
• Enkelte medisiner
• Trangstilling og skjeve tenner
• Dårlig tannlegearbeid
• Skadet tenner
• Svangerskap
• Genetiske forhold (arv)
• Nedsatt immunforsvar

Sykdomsvariasjoner: Andre typer tannkjøttsykdommer å være klar over

Det finnes andre variasjoner til tannkjøttsykdommen periodontitt. Disse er forårsaket av andre årsak og forhold, og vil ikke utdypes her. Disse er:

• Apikal periodontitt
• Aggressiv periodontitt
• Nekrotiserende periodontal sykdom
• Periodontal abscess

Symptomer på Periodontitt: Tegn du bør være oppmerksom på

Ofte vil tannkjøttsykdom og betennelsen periodontitt gi veldig få, om ikke ingen, symptomer. Først når sykdommen har fått utviklet seg over tid, vil du begynne å kunne se tegn som er enklere å oppdage. 

For at dette ikke skal skjer, er det viktig at både du som pasient og vi gjør jobben vår. For oss handler dette om gode rutiner og prosedyrer for å undersøke etter tannkjøttsykdom, mens det for deg som pasient betyr at du må være flink å komme til regelmessig tannlegeundersøkelse. 

De vanligste symptomer som kan forekomme i forbindelse med tannkjøttsykdom er:

• Blødning fra tannkjøttet
• Puss fra tannkjøttet
• Rødt og hovent tannkjøtt
• Dårlig ånde
• Bevegelige tenner
• Lange tenner der tannkjøttet krymper/trekker seg

Blødning fra Tannkjøttet: Et tidlig tegn på tannkjøttsykdom

Et vanlig symptom på Periodontitt er blødning fra tannkjøttet som også er vanlig å oppleve om du har Gingivitt. Når tannkjøttet er betent og infisert, vil det være mer blodtilførsel til dette området, noe som fører til at tannkjøttet hovner opp og inntar en mer rødlig farge. Slik tannkjøtt blør lett selv ved den svakeste berøring. Det er derfor ikke uvanlig at blødning forekommer ved tannpuss, ved bruk av tanntråd eller liknende produkter. Hos de som røyker er det derimot vanlig å se at tannkjøttet ikke blør like lett ved påkjenning.

Rødt og Hovent Tannkjøtt: Når bør du oppsøke tannlegen?

Infeksjon og betennelse i kroppen generelt kjennetegnes ved at området får økt blodtilførsel og hovner opp. Tilsvarende gjelder også tannkjøttet. Den økte blodtilførselen fører til at vevet hovner opp og tar opp er mer rødlig farge. Det er ikke uvanlig å kunne se hoven og rødlig tannkjøttsrand mot en tann der problemet foreligger. I noen tilfeller kan sykdom fortsatt forekomme uten at et rødt og hovent tannkjøtt forekommer, spesielt ved pasienter som røyker.

Dårlig ånde og Periodontitt: Hva bør du vite?

Da bakterier, plakk og tannstein blir liggende mot tannkjøttet er det ikke uvanlig at dette medfører til dårlig ånde. Bakterier, plakk og tannstein mellom tennene kan ofte forekomme i slike situasjoner, noe som bidrar sterkt til den dårlige ånden. I tillegg vil det kunne ligge mange bakterier på tungeryggen, som også bidrar til problemstillingen.

Ved røntgenundersøkelse vurderes det om noe kjeveben rundt tennene (festeapparatet) har blitt redusert.  Dette vil da være indikasjon på at tannkjøttsykdom periodontitt har funnet sted eller foreligger. Mengde skade vil være mulig å antyde ved å se på forholdet mellom kjevebensnivået og tannroten. 

Hos oss har vi gode undersøkelsesrutiner der vi passer på at tenner, tannkjøttet og festet rundt tennene blir grundig undersøkt slik at sykdommen kan oppdages tidlig og store skader forhindres.

Behandling av periodontitt: Fra forebygging til kirurgi

For å kunne behandle Periodontitt kan det være nødvendig med både forebyggende og aktive tiltak. Dette innebærer blant annet informasjon om sykdommen og veiledning i optimal munnhygiene, dypgående rens av tenner og eventuelt kirurgisk dypgående rens av tenner (under operasjon). Etter endt behandling vil det også være behov for regelmessig oppfølging. Dette er ikke til å unngå.

Noen ganger vil det også være nødvendig å legge til rette for en bedre munnhygiene. Dette kan innebære å endre form på eksisterende fyllinger, kroner, bro, delproteser, implantatkrone, implantatbro for optimal munnhygiene. Eventuelt kan det også dreie seg om å utføre en operasjon for å tilrettelegge forholdene omkring tennene og tannkjøttet, slik at tannpleie blir enklere og bedre.

Splinting for bevegelige tenner: Når og hvordan det hjelper

Dersom tennene er så bevegelige at det kan være vanskelig å gjennomføre behandling, kan det være behov for litt ekstra hjelp for å stabilisere tennene. Dette gjøres med noe som kalles for en splint. .Når vi bruker en splint, blir tennene limt sammen for å holde dem på plass. Hvordan dette foregår kan variere ut i fra den enkeltes situasjon. Den mest klassiske løsningen vil være å stabilisere tennene med en metalltråd som limes bak på tennene. Som et alternativ til dette finnes det også et bånd som i likhet med metalltråden limes på baksiden av tennene. I de senere årene har det også blitt utviklet limemidler til samme funksjon og som kan legges inn mellom tennene. Denne løsningen er diskré og enklere, men har ofte begrenset virkning og må anses som en akutt løsning.

Dypgående rens av tennene: Effektiv behandling av periodontitt

Ved dypgående rens er formålet å fjerne tannstein, plakkbelegg og bakterier som ligger oppunder tannkjøttsranden, i det vi kaller for tannkjøttslommen. Ved å fjerne disse vil tannkjøttet ha mulighet til å reparere seg slik at også betennelsen vil gi seg. Til denne oppgaven benyttes enten manuelle håndinstrumenter, en piezoelektrisk scaler (elektrisk instrument) eller en Airflow (et pulverapparat).

Skadeomfanget, tannstein, tannbelegg, behandlingsmetode og pasientopplevelsen er noen av faktorene som vil avgjøre hvor lang tid som vil være nødvendig for å rense tannoverflaten ved alle tenner. Ettersom bakterier vil kunne spre seg i munnhulen er det nødvendig å behandle alle tenner og ikke bare de tennene som har skade. Ofte vil rens av tennene måtte fordeles over flere seanser i begynnelsen. Deretter, ved regelmessig rens, vil det ikke være behov for like lang behandlingstid. 

Med dypgående rens vil antall bakterier reduseres som betyr at tannkjøttet kan begynne å hele. Om det derimot eksisterer dype lommer, vil ikke dypgående rens være nok da det gjør det vanskelig å komme til i de nødvendige områdene. I slike tilfeller vil det være nødvendig å utføre en kirurgisk dypgående rens.

Hva er en kirurgisk dypgående rens, og når er det nødvendig?

Kirurgisk dypgående rens er en behandling som benyttes i de tilfeller der det er snakk om dype lommer som er vanskelige å rense med vanlig dypgående rens. . Vanlig dypgående rens vil ikke være nok i slike tilfeller da innsyn og tilkommelighet av behandlingsinstrumenter vil være begrenset. Da vil også muligheten til å gjøre et godt arbeid reduseres. Skaden vil kunne fortsette og for å hindre denne utviklingen vil en annen tilnærming være nødvendig.  Under slike forhold vil derfor en kirurgisk fremgangsmåte være å foretrekke, der en operasjon utføres og tannkjøttet åpnes. Med det blir både innsyn og tilgang til tannoverflaten forbedret, slik at kvalitet ved rens forbedres betraktelig.

Etter operasjonen vil det vurderes om det vil være nødvendig å styre tilhelingen av tannkjøttet, såkalt vevsstyrt tilheling, eller om området kan lukkes igjen med noen suturer (sys igjen).  

Vevsstyrt tilheling: Hvordan gjenoppbygge festet rundt tennene

Skadene fra periodontitt kan utfolde seg i forskjellige former. Ved enkelte tilfeller vil det være mulig å gjenopprette noe av det tapte festet rundt tennene. For å legge til rette for at tilhelingen ved skader fra periodontitt skal skje på en gitt måte, benyttes det hjelpemidler som veileder tilhelingen. Disse hjelpemidlene vil også kunne hjelpe på at tilhelingen går i riktig rekkefølge slik at noe av benfestet rundt tennene kan gjenoppbygges. Dette er det som kalles for vevstyrt tilheling?   

Vevsstyrt tilheling innebærer hovedsakelig å bruke en hinne og kunstig benmateriale. Kunstig benmateriale legges inntil skaden, og fungerer som pukkverk. Blod samles rundt det kunstige benmaterialet og danner omsider ben samtidig som den resorberer det kunstige benet. For å hindre at tannkjøttet vokser inn og forstyrrer denne prosessen, legges en hinne for å skape et skille. Denne hinnen hindrer kunstig benmateriale og blod fra å forsvinne, og på motsatt side hindrer hinnen det rasktvoksende tannkjøttet i å vokse inn i skaden og det kunstige benet, samt forstyrre gjenoppbyggingen.

Bakterieprøve og antibiotika: Når ekstra tiltak er nødvendige

I noen tilfeller hender det at det at det ved enkelte tenner forblir en inflammasjon og infeksjon i tannkjøttet uansett behandling. I disse tilfellene kan det skyldes ekstra hissige bakterier som har satt seg i tannkjøttet og tannkjøttslommen. Da vil det være nødvendig å ta en bakterieprøve for å bestemme hvilken bakterieart som skaper betennelsen, og ut i fra dette velge en antibiotika som klarer å eliminere bakteriearten. 

Tanntrekking ved Periodontitt: Når det er den beste løsningen

Over tid, dersom det ikke blir behandlet i tide, vil peridonitt føre til så stor skade på tannkjøttet, at tannen ikke kan reddes og bør trekkes. . Ofte vil dette skyldes flere dype lommer rundt én og samme tann, vanskelige behandlingsforhold, hissige bakterier eller fordi tannen og skaden fungerer som et reservoar for bakterier som da får muligheten til å spre seg i munnen og skade andre tenner. Det er ikke alltid slike tenner vil være løse eller bevegelig, og derfor vil de ikke alltid kunne oppfattes som dårlig av deg som pasienten selv. Det er likevel anbefalt å fjerne de, til det beste for de andre tennene dine og munnhulen.

Smertefri behandling av periodontitt: Hva du kan forvente

Behandling av tannkjøttsykdom er som regel smertefri i sitt forløp. Ved behandling av periodontitt, med dypgående rens, oppleves det sjeldent smerter eller ubehag. Det er heller ikke vanlig å trenge bedøvelse under behandling av periodontitt. I de tilfeller der det er ubehagelig vil bedøvelse likevel kunne tilbys. Derimot vil behandlinger som kirurgisk dypgående rens eller tannutrekking alltid utføres med bedøvelse.

Behandlingsforløp for Periodontitt: Steg for steg

1. Diagnose fastsettes
2. Time med informasjon om sykdom og hygieneveileding
3. Time for oppfølging av hygiene og hygieneråd 
4. Time(r) til behandling av sykdom med dypgående 
5. Time(r) til annen behandling (bakterieprøve, kirurgisk dypgående rens etc.)
6. Regelmessige oppfølgingstimer med behandling (dypgående rens)

Her på Kolbot Tannklinikk har vi et fast forløp for behandling av tannkjøttsyksom. Etter at diagnosen er fastsatt, settes en time opp til tannpleier. Formålet med denne timen vil være å gi en innføring i sykdommen, kartlegge forhold og gi forebyggende råd for munnhygiene.. I noen tilfeller vil også tannpleieren kunne utføre en rens  for å tilrettelegge for de rådene som blir anbefalt for god munnhygiene. 

En ny time vil bli satt opp til å følge opp råd som ble gitt ved første time. Her blir munnhygienen kontrollert, og dersom nødvendig, vil du som pasient få nye, mer tilpassede råd. Det er viktig at du som pasient blir motivert til å opprettholde en god munnhygiene, da dette påvirker forløpet til sykdommen. 

Påfølgende timer vil ha som mål å fjerne plakkbelegg og tannstein fra tannoverflaten. Når dette er utført og forhold lagt til rette for tilheling, vil en regelmessig innkallingsrutine bli satt opp i forhold til pasient og sykdommen. 

Ved regelmessige timer utføres en dypgående rens for å hindre utvikling av sykdommen. Underveis vil sykdomsforløpet kartlegges og videre behandling tilpasses.

Hvorfor regelmessig oppfølging og etterbehandling er kritisk for langvarig tannhelse

En tannkjøttsykdom er ofte utfordrende å behandle. Etter en dypgående rens vil plakkbelegg og tannstein med tiden igjen kunne danne seg. Hvor mye som dannes og hvor raskt det skjer vil være avhengig av din innsats i form av munnhygienerutiner og bruk av pleieprodukter. Siden det er ytterst få som fullstendig klarer å hindre dannelse av plakkbelegg og tannstein, vil de fleste ha behov for regelmessig time til dypgående rens. Dette er for å kunne nullstille forholdene og begrense utviklingen av sykdommen. Hvor ofte dette vil være nødvendig, vil være avhengig av flere forskjellige forhold hos den enkelte pasient. I de fleste tilfeller vil det være nødvendig å komme til time for dypgående rens hver 3. måned.