Med godt utviklet tannkjøttsykdom periodontitt, er det ikke til å unngå at enkelte eller flere tenner bevegelige. Dette skyldes tap av feste rundt tannen, og selv om behandling er igangsatt er det ikke sikkert at tannen rekker å feste seg raskt nok, på grunn av bevegelse fra bruk (spising/tunge/tale o.l.). Situasjonen kan være utfordrende for pasienten, som ikke klarer å bruke tennene fullt ut, og for behandler, som ikke klarer å behandle tennene optimalt da de beveger på seg underveis.
Det er i slike tilfeller tannlegen benytter noe som heter splint, til å fiksere tenner sammen. Det finnes en rekke varianter på fiksering, noe vi kort belyser under.
Felles for disse er tanken om å binde tennene sammen sånn at de ikke beveger seg. Når det skjer vil festeapparatet rundt tennene få tid og fred til å kunne reparere festet rundt tennene uten forstyrrelser.
Resultatet blir tenner som er lettere å bruke for pasienten, lettere å utføre en dypgående rens for behandler, og lengre livstid for tennene.